Noen ganger kan ting virke utrolig fjernt. Det kan virke som om ting tar uendelig lang tid.
Realiteten kan derimot vaere noe annet. Det som virker fjernt kan vaere rett rundt hjoerne, og det som tar for evig og alltid er I grunnen gjort paa et oeyeblikk. En kan vaere ensom I mengden.Alene I folkehavet. Eller kanskje sekundene det tar aa si et unnskyld har skapt en enorm avstand mellom deg og noen du er glad i nettopp fordi du ikke brukte akkurat de sekundene til det; aa si unskyld.
Noen ganger er det ikke tanken som teller, men heller hvilken handling som fulgte tanken. "Tro uten handling er doed" sier bibelen, og det samme kan vel sies om tanken. "Det blei med tanken" sier vi, uten aa egentlig reflektere over at da kunne vi egentlig ha latt vaere aa tenke I det hele tatt. Missforstaa meg rett. Jeg har ingenting I mot tanken.Tross alt utvikler den oss, modner oss og hjelper oss aa se oss selv. Men noen ganger blir den vaar unnskyldning. "Det ble med tanken". Ensomheten kan bli felleskap, kun ved en utstrakt haand. Og en lang avstand kan gjoeres paa et oeyeblikk, og veien heter unnskyld.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Hei Irene!
Jeg er av og til inne på bloggen, så du må endelig oppdatere! En fin betraktning du kom med. Vikteg å "tenke" på!
Hører nyss om skral helse, det var leit. Jeg skal engasjere menigheta i Stokmarknes til forbønn!
Klem, ebn
Legg inn en kommentar